Bokåret i Norge 2010: Stor fusion på bokhandelssidan

Det var 28. oktober i fjor at en svært overrasket bokbransje våknet til nyheten om fusjonen mellom Libris og Norli. Libris eies av matvarekjeden Norgesgruppen, mens Norli eies av forlaget Aschehoug. Det er to selskaper med tilsynelatende svært ulike kulturer, som nå har valgt å finne sammen. Blir fusjonen godkjent av konkurransemyndighetene, noe som blir avgjort i februar i år, vil det nye selskapet få en omsetning på ca 1,8 milliarder kroner årlig. Det betyr at selskapet får en markedsandel i bokhandelmarkedet på mellom 35 og 40 prosent, og blir en gigant i norsk bokhandel.


Fusjonen må ses på som et resultat av at både Libris og Norli har hatt økonomiske problemer de siste årene, og at de ser seg bedre tjent med å operere sammen enn hver for seg. Stordrfitsfordeler, bedre innkjøpsvilkår og lavere overheadkostnader er noen av argumentene som har vært benyttet av aktørene for å forklare hvorfor de ønsket å finne sammen. Kritikken fra andre aktører har ikke latt vente på seg. Små forlag frykter at det blir enda vanskeligere enn før å få bøkene sine innkjøpt, og at det blir færre antall titler i butikkhyllene i den nye kjeden enn det var før fusjonen. Gyldendal forlag, som samarbeider med Aschehoug innen en rekke områder, er også kritisk til fusjonen.

- Dette er et stort strukturgrep som ikke er uproblematisk. Med en omsetning på 1,8 milliarder kroner per år, blir markedsandelen i bokhandelbransjen svært høy, sa administrerende direktør i Gyldendal ASA, Geir Mork, til Bok & samfunn. Gyldendal ASA eier bokhandelkjeden Ark som omsetter for i overkant av 800 millioner kroner hvert år. Ark vil havne i en utfordrende konkurransesituasjon dersom fusjonen blir godkjent. Det er dermed knyttet stor spenning til hva konkurransemyndighetene bestemmer seg for i denne saken.


Kampen om distribusjonen
Mye av debatten i bokbransjen i 2010 handlet om distribusjon og tilgang til salgskanaler. Antallet boktitler og forlag er fortsatt økende, og alle konkurrerer både om å få tilgang til salgskanalene og å oppnå den beste eksponeringen i de samme kanalene. I 2010 har debatten først og fremst dreid seg om tilgangen til massemarkedet, altså distribusjon av bøker til dagligvarekjeder og kiosker. Den klart største distributøren i dette markedet heter Bladcentralen som distribuerer bøker og blader til omlag 6.000 utsalgssteder over hele Norge.


Det spesielle med Bladcentralen er at det kun er forlag som er aksjonærer i selskapet som får lov til å distribuere bøker gjennom dem. I 2010 kjøpte Aschehoug og Gyldendal Aller forlag, som fra før har en aksjepost i Bladcentralen. Det betyr at Gyldendal og Aschehoug nå har fått tilgang til massemarkedet i langt større grad enn før. Cappelen Damm og Schibsted forlag har lenge vært inne på eiersiden i Bladcentralen, men får altså nå sterk konkurranse fra Aschehoug og Gyldendal på innholdssiden.


Den andre konkurrenten på distribusjon til massemarkedet heter Interpress og er en åpen kanal hvor alle forlag i prinsippet har tilgang. Men dette er en langt mindre aktør enn Bladcentralen, og små forlag frykter nå at Interpress kan bli borte fordi Gyldendal og Aschehoug nå vil prioritere Bladcentralen. Skjer dette, står de små forlagene overfor en svært krevende situasjon i massemarkedet. Selv om disse forlagene har mange bestselgere som bør ha livets rett i dette markedet, er det noen bransjestrukturer som gjør det vanskelig for dem å være synlige og få omsetning i dette markedet. Kampen om distribusjonen er altså også en kamp mellom de store og små forlagene.


E-bok-kuppet
Et annet område som har skapt mye debatt det siste året er - selvsagt - e-bøkene. En norsk bransjeløsning for e-bøker skulle egentlig være på plass i mars 2010. Nesten et år etter er situasjonen den samme, norske bokkjøpere har ennå ikke tilgang til et bredt utvalg av e-bøker fra et mangfold av norske forlag. Hovedårsaken til forsinkelsen handler om moms. I dag er det momsfritak på fysiske bøker, mens e-bøker har 25 prosent moms. Denne forskjellsbehandlingen har bokbransjen brukt hele 2010 på å prøve å endre, men de politiske myndighetene har ikke latt seg rokke. Når en bred e-bok-løsning etter planen skal lanseres 1. april i år, blir det med 25 prosent moms på e-bøker. Forlaget Cappelen Damm har riktignok begynt å selge e-bøker gjennom sin egen salgskanal, Digitalbok.no, før bransjeløsningen er klar.  Digitalbok.no er i prinsippet en åpen kanal for alle forlag, men i praksis er det nesten bare e-bok-titler fra Cappelen Damm i utvalget per i dag.


I november 2010 lanserte forlaget både et nytt prisnivå for e-bøker og hvilket rabattnivå de mente var fornuftig for bokhandelleddet. Cappelen Damm opererer nå med 20 prosent bokhandelrabatt på e-bøker, og med en utsalgspris for nye e-bøker på rundt 250 kroner. Flere forlag og kjeder mente det var illojalt av Cappelen Damm å “kuppe” e-bok-markedet på denne måten og prøve å diktere betingelser, før en samlet norsk bransjeløsning var klar. Det skal bli interessant å se om andre salgskanaler for e-bøker som dukker opp i 2011, vil operere med samme typen betingelser og rabatter som Cappelen Damm nå gjør.


Fortsatt faste bokpriser
Helt på tampen av 2010 bestemte regjeringen at den fortsatt aksepterer faste bokpriser i Norge. Fastprisen omfatter nå fagbøker, skjønnlitteratur, sakprosa og billigbøker og gjelder i fire år, fram til utgangen av 2014. For fagbøker er fastprisperioden kun forlenget med to år. Også e-bøkene er omfattet av faste bokpriser i Norge. Samtidig er regjeringen langt tydeligere enn før på at de ser på denne fastprisperioden som en overgangsordning mot frie bokpriser.

I pressemeldingen som ble sendt ut fra fornyingsdepartementet rett før jul, sa fornyingsminister Rigmor Aasrud dette:
- Forlengelsen er ment som en overgangsordning fram mot vanlige konkurransevilkår i markedet for bøker. Bransjen har behov for en periode med en viss stabilitet for å tilpasse seg den teknologiske utviklingen, blant annet i forbindelse med e-bøker.
Det kan altså gå mot svenske og danske tilstander også i Norge.

Litteraturåret 2010
Kriminalromanene styrket sin posisjon ytterligere i året som gikk, og stadig flere debutanter skriver innenfor denne sjangeren. Norsk krim er også populær utenfor landets grenser. Thomas Enger og hans debutromanen Skinndød er et godt eksempel på dette. Romanen ble solgt til et dansk forlag for 1,1 millioner kroner, og flere andre land sikret seg også rettighetene. Skinndød kom raskt på inn på den danske bestselgerlisten, men ble ikke noen stor kommersiell suksess i Norge. Det ferskeste eksemplet på en norsk krimdebut med suksess i utlandet, er Jørgen Brekkes Nådens omkrets som ble solgt til både til Russland, Brasil, Sverige og Danmark allerede før den ble utgitt på norsk.  
Også årets Bokhandlerpris gikk til en krimdebutant. Med sine 28 år ble Jan-Erik Fjell også tidenes yngste vinner av denne prisen. Hans roman Tysteren solgte over 40.000 eksemplarer i fjor. Boken er utgitt av Juritzen forlag, et lite forlag som ikke er medlem av Forleggerforeningen, og som dermed heller ikke er bundet av fastprisen. Dette er samme forlag som har hatt svært stor suksess med underholdningsromanene til den cubanske eksilforfatteren Cecilia Samartin. Til sammen har hennes bøker solgt over 700.000 eksemplarer. Den skjønnlitterære boken som solgte aller best i 2010, var en oversatt roman: Hjemkomsten av Victoria Hislop.


De tre første bøkene i Karl Ove Knausgårds store romanprosjekt Min kamp kom ut allerede i 2009, men den eventyrlige suksessen fortsatte i 2010, og forfatteren oppnådde nærmest stjernestatus. Det sjette og siste bindet er planlagt utgitt i månedsskiftet mai/juni.


Brageprisen for årets beste skjønnlitterære bok gikk til Gaute Heivoll for romanen Før jeg brenner ned, en roman som også ble svært godt mottatt av kritikerne. Brages hederspris gikk til forfatteren Herbjørg Wassmo.
Den mest overraskende boksuksessen i fjor var Julekuler av designerduoen Arne & Carlos. Denne boken, som inneholder 55 strikkemønstre til julekuler, nådde et opplag på hele 37.000 eksemplarer. Rettighetene er solgt til flere land, deriblant Sverige og Danmark. Den sakprosaboken som solgte aller best i fjor var Den gode kraften av Joralf Gjerstad. Gjerstad er kjent for å ha helbredende krefter, og han fikk i 2008 sin egen biografi: Snåsamannen. Den ble en av de største biografisuksessene i nyere tid. I fjorårets bok var det han selv som førte pennen, og før jul passerte opplaget 100.000 eksemplarer.

Per Olav Solberg och Jorid Mathiassen, Bok og samfunn